Sverre Fehns høydepunkter

Sverre Fehn er sannsynligvis Norges mest velrenommerte arkitekter. I 1997 ble han tildelt Pritzker-prisen, som på mange måter er arkitekturens Oscar-pris. I tillegg ble han i 1994 utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden, samt at han fikk Norsk kulturråds ærespris i 1998.

Det er således en av våre mest markante arkitekter som døde 23. februar 2009.

- Han er vel den største arkitekten Norge har hatt, sier Norsk Form-direktør, Nina Berre. - Og internasjonalt sett har han vært stor.

Berre anser selv Fehns restaurering av den såkalte Storhamar-låven som hans mest markante verk.

Lærermester

Nina Berre opplever Fehns lærergjerning som minst like viktig som hans arkitektvirksomhet. Fehn var professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo fra 1971 til 1995.

- Han bygget ikke veldig mye, men brukte tid og ressurser som lærer ved Arkitekthøgskolen. Han har satt klare spor etter seg gjennom sine studenter, og sånn sett bidratt til å påvirke utviklingen av moderne norsk arkitektur på en svært en positiv måte.

Men det er ingen tvil om at han også som arkitekt etterlot seg fotavtrykk som vil bli stående langt inn i fremtiden.

- Jeg tror nok det vil gå mange år før hans posisjon som landets fremste arkitekt vil endres, sier Berre, som fremholder at noe av det viktigste ved hans arkitektur var at han så på hvert prosjekt som unikt, med sine spesielle forutsetninger, historier og stedlige kvaliteter. Det var aldri snakk om å ta noen snarveier.

- Han var opptatt av det grunnleggende, og opptatt av menneskets rolle i arkitekturen. Fehn så på arkitekturen som langt mer enn bare ly for vær og vind. Og så var han jo helt suveren til å behandle materialer. Villa Schreiner er et eksempel der trematerialet og detajlene er foredlet slik at huset blir som et møbel eller smykke.

Les også:

Norsk arkitektur i verdenstoppen

God arkitektur kan endre livet ditt

Storhamar-låven

Dette er en del av Hedmarksmuseet og ligger på Domkirkeodden i Hamar. Låven ble opprinnelig bygget over den gamle bispegården. Låven var fortsatt i bruk da utgravningene startet på Domkirkeodden i 1947. I 1963 ble det bestemt at låven skulle omgjøres til et museum, og Sverre Fehn fikk dette oppdraget.

Aukrust-senteret

I 1996 ble Aukrust-senteret åpnet i Alvdal. Det ble bygget for å huse de 255 verkene tegneren Kjell Aukrust ga tilbake til fødebygda si i 1988. "Min inspirasjon og grunnlaget for det jeg har gjort kommer fra Alvdalsbygda, derfor skal mitt livsverk tilfalle denne bygda, men det skal komme Alvdal til gode i videst mulig forstand."

Ivar Aasen-tunet

Mange av Sverre Fehns verk er bygd i betong, og det gjelder blant annet Aasen-tunet i Ørsta. Fehns monumentale betongarkitektur i denne skogkledde sunnmørsskråningen var omstridt, og særlig sett i forhold til Aasens hjem som lå rett ved og som var et nøysomt lite trehus.

Villa Schreiner

Nina Berre kaller denne villaen for et møbel, og som et tydelig uttrykk for det hun mente var Fehns suverene håndtering av materialer.

Bremuseet i Fjærland

Norsk Bremuseum & Ulltveit-Moe senter for klimaviten, som er museets fulle navn, sto ferdig i 1991. Museet er en privat stiftelse, etablert av blant annet Turistforeningen, Norsk Polarinstitutt og Universitetene i Oslo og Bergen.