Her har du nærkontakt med det mektige landskapet

Moderne hytte i Lærdal

Hytta er langstrakt, men den horisontale former er brutt opp av vinduer som går fra gulv til tak. © Foto: Sveinung Bråthen ©2007

Fakta om hytta

Visjonær hytteeier

Hunsteigen har i flere år tilhørt Aspelin Ramm Gruppen, en av de mest markante eiendomsutviklerne i landet. Gruppen står bak prosjekter som Union Brygge i Drammen og byggeskikkprisvinner Hausmanns gate 16. Blant de pågående prosjektene inngår utvikling av Tjuvholmen og Vulkantomten i Oslo. Sivilarkitekt MNAL Diederik Advocaat Clausen var tidligere ansatt i A38 arkitekter og er nå partner i Logg arkitektur as. Ytterligere informasjon fås på www.logg.no.

Svimlende fjellvegger og dampende bjørkeskog gir kraftige synsinntrykk, og den evigbrusende Lærdalselva spiller i øregangene. En rundtur i stua er en forførende opplevelse.

Da sivilarkitekt MNAL Diedrik Advocaat Clausen skulle tegne om hytta på Ljøsne i Sogn, inviterte han like godt naturen inn.

- De store glassflatene oppløser skillet mellom ute og inne, og man kan føle det mektige omkringliggende landskapet. Med en takhøyde på nesten tre meter blir den vestlandske naturen en selvskreven del av interiøret, i nært samspill med møblementet, sier arkitekten.

Les også: Funkis på drømmetomt

Gardinløse vinduer løper fra gulv til tak, bare brutt opp av slanke stålbjelker som holder taket på plass og rammer inn stua. Glass og stål er kalde og glatte materialer som selv frodigheten og dramatikken utenfor sliter med å live opp. Spillet i eikegulvet virker imidlertid som en livlig kontrast mot de sterile materialene, og det spettede mønsteret i travertingulvet på kjøkkenet drar i samme retning.

For å blåse ytterligere liv i interiøret, er den opprinnelige teglveggen som skiller spisestue fra svalgang pusset med gjennomfarget puss, slik at den jevne flaten nå antar et grovt, nesten rustikt preg.

Endret og bevart

Hytta ble oppført i 1953, og lite var blitt endret på siden den tid.

- Det mest karakteristiske ved den gamle hytta var, og er fremdeles, den rene og retningsorienterte planen liggende øst/vest langs Lærdalselven og med den åpne svalgangsaksen som danner skillet mellom hyttas offentlige og private rom. Grepet er sterkt, mener Clausen.

Les også: DnT-hytte med ikeainteriør

Arkitektens oppgave var å modernisere hytta, uten å gjøre kål på det arkitektoniske særpreget og den veldisponerte planen.

Tilbygget med glassveggene som åpner seg mot vest er det mest iøynefallende grepet, men utgjør like fullt en naturlig forlengelse av den opprinnelige bygningsmassen.

Hyttas planløsning for øvrig er beholdt, men det langstrakte preget er stykket opp av vertikale vindusflater mot elva.

Parallelt med både å fornye og reflektere den opprinnelige arkitekturen har Clausen forsøkt å forsterke hyttas forankring til stedet. Utstrakt bruk av skifer, både i kledning og i omkransende murer, spiller på lag med lokal byggeskikk.

Lavmælt kvalitet

Hytta har i lang tid vært eid av eiendomsutviklerfirmaet Aspelin Ramm og blitt benyttet til representasjon og næringsvirksomhet.

Da hytta skulle moderniseres, var det derfor ikke med ønske om et personlig, hjemmekoselig tilfluktssted. Snarere var det viktig å skape et miljø som mange forskjellige mennesker kunne trives i.

Selv om innredningen derfor er diskré, er møblene - stoler og senger især - besnærende i kraft av sin solide materialbruk og håndverksmessige utførelse. Dessuten gjenspeiler møblene den opprinnelige arkitekturen og tidsepoken samtidig som de representerer fornyelse.

Les også: Massivtre er den nye byggeformen

Fraværet av spektakulære designmøbler og personlige pyntegjenstander bidrar videre til at landskapet omkring får større gjennomslagskraft og slipper å konkurrere om oppmerksomheten. Dermed tar vestlandsnaturen siste stikk.

Les også: De beste nettbutikkene for moteklær

Les mer om hytter på Klikk.no

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!