Har du matallergi eller intoleranse?
Visste du at det er forskjell på å være allergisk og å være intolerant mot en matvare? Det er viktig å vite forskjellen, og få riktig diagnose.
Matoverfølsomhet har i dag blitt en folkesykdom. Aldri før har det vært så mange som lever med matallergi- og intoleranser i Norge, og forekomsten ser ut til å ville øke ytterligere. Problematikken må tas på alvor. Det er viktig at kunnskapen rundt matallergi og intoleranser økes, slik at vi unngår uheldige konsekvenser.
Få hjelp av legen din
Ved mistanke om matallergi- eller intoleranser er det viktig å søke hjelp hos lege for å få stilt riktig diagnose.
Det er også smart å søke hjelp hos fagpersoner innen ernæring, for å få tilpasset kostholdet så godt som mulig.
Selvdiagnostisering, samt å utelate enkelte matvarer fra kosten uten grunn, kan gi alvorlige konsekvenser.
- Å utelate store matvaregrupper fra kostholdet kan medføre næringsstoffmangel, med mindre man har god kunnskap om hva man skal erstatte den aktuelle matvaren med, forteller Guro Waage, ernæringsrådgiver ved Norges Astma- og Allergiforbund.
Symptomer som forekommer ved matoverfølsomhet kan også skyldes andre årsaker og det er derfor viktig å få hjelp til å utelukke annen alvorlig sykdom, fortsetter hun.
Barn trenger tett oppfølging
Matallergi er mest utbredt blant barn, men de fleste vokser det av seg. Mange barn lever på unødvendige strenge dietter i dag, noe som kunne vært unngått dersom barnet testes jevnlig og at foreldre gis god veiledning rundt håndtering av matallergier.
- Å leve på en restriktiv diett kan være sosialt hemmende, for både for barn og foreldre. I tillegg får barn i vekst lett næringsstoffmangel, og det kan derfor være uheldig å holde de unna utvalgte matvarer uten grunn, sier Guro.
Det er viktig at personer med matallergi, spesielt barn, får tett oppfølging av helsepersonell, slik at de får et fullverdig kosthold og kan leve så normalt som mulig, selv om de ikke kan spise all slags mat. Dette bidrar til at vi kan unngå de uheldige konsekvensene en allergirestriktiv diett kan medføre.
Vi i Norges Astma- og Allergiforbund tilbyr nå våre medlemmer å kunne snakke med ernæringsrådgiver hver onsdag, helt gratis.
– Vi ser at det er stort behov for veiledning på dette området. Lange ventelister og få tilbud i helsevesenet gjør at mange ikke får den veiledningen og hjelpen de trenger, sier Guro.
Matallergi- og intoleranser er ikke det samme
Ved matallergi reagerer kroppens immunforsvar på proteiner i maten, fordi immunforsvaret feilaktig oppfatter disse proteinene som en trussel. Selv små spormengder av maten som ikke tåles, kan være nok til å utløse en allergisk reaksjon. Reaksjonene kommer da raskt etter inntak og kan i noen tilfeller være svært alvorlige.
Matallergi kan i de fleste tilfeller påvises ved hjelp av kliniske tester og matvareprovokasjon, og den eneste behandling ved matallergi er å utelate matvaren man reagerer på fullstendig fra kostholdet.
Matintoleranser kan være vanskeligere å påvise, da det ikke trigger immunsystemet på samme måte som en allergi. Symptomene som oppstår kan derimot ligne en allergisk reaksjon. Intoleranser skyldes som regel at det er bestanddeler i maten som ikke fordøyes normalt.
- En intoleranse er ikke farlig, men det kan være svært ubehagelig, forteller Guro.
Symptomene kommer ofte litt langsommere, er mindre alvorlige og er avhengig av mengden som er spist. Ofte er det ikke nødvendig å utelate matvaren man reagerer på fullstendig fra kostholdet, men å moderere mengdene. Hvor mye som tåles varierer fra person til person.
Kunne du tenke deg å snakke med vår ernæringsrådgiver?
Nå er det gratis innmelding ut året, meld deg inn her.
Denne saken ble første gang publisert 17/10 2017, og sist oppdatert 20/10 2017.